Videnskabsteori handler om krav til videnskabelig viden, og disse krav hviler på forudsætninger, der kan ekspliciteres yderligere. -/- Specielt i dag er der dog brug for en bog, der ikke blot analyserer den klassiske videnskabsteori, men i samme diskurs også forholder sig til de meget forskellige tankegange, der i dag giver sig ud for at være videnskabsteori. -/- Om videnskabelig viden til dem, der ønsker et bedre videnskabsteoretisk overblik, og til dem som ønsker at gå mere i dybden (...) med den egentlige filosofiske videnskabsteori. Bogen henvender sig til studerende og færdige kandidater inden for især samfundsvidenskab og humaniora. -/- Asger Sørensens ambition med bogen er at bidrage til klarhed og fornuft i en verden, hvor ideologisk forblændelse ikke blot sker gennem massemedier og underholdningsindustri, men også gennem en akademisk teoriproduktion, der udvikler og anerkender alle mulige programmer for videnskab. (shrink)

I bogen "Den store humor" undersøger Harald Høffding humoren som livsanskuelse. "Den store humor" er ifølge Høffding en etisk livsholdning, som et menneske kan leve sit liv efter. Inspireret af filosoffen Søren Kierkegaards stadieteori karakteriserer Harald Høffding humoren som et etisk standpunkt, der nægter at anerkende den kristnes tragiske syn på livet. I stedet formår humoristen, at balancere livets lyse og skyggefulde sider. Humoristen lever sit liv med åbne øjne og har derfor blik for såvel verdens komik som tragik. Harald (...) Høffding (1843-1931) var teolog og filosof og virkede gennem 30 år som professor ved Københavns Universitet. I løbet af sin karriere opnåede han en central position i det danske videns- og kulturliv og nød stor anerkendelse både i og udenfor Danmark. Høffding var yderst virksom hele sit liv, og tankegodset i hans bøger er stadig relevant i dag. Udover værkerne om etik, filosofihistorie og psykologi kendes han for monografier om Søren Kierkegaard, Jean-Jacques Rousseau og Baruch Spinoza. (shrink)

Denne artikel argumenterer for at når et vidnesbyrds uoprigtighed blokerer tilhørerens videnstilegnelse, kan dette svigt forklares som en form for upålidelighed. Dette motiverer et princip ifølge hvilket det er en nødvendig betingelse for viden via vidnesbyrd at vidnesbyrdet blev givet på en pålidelig basis. Et sådant krav adskiller sig fra andre pålidelighedskrav til viden via vidnesbyrd ved at indføre en snævrere opfattelse af sådan viden.

Språket vårt utgjør en stor del av vår identitet. Det er et redskap for kommunikasjon med andre mennesker, men også med oss selv. Vi uttrykker oss gjennom språket, og vi tenker ved hjelp av språket. Men hva er egentlig språk? Gjennom å ta for meg to vesensforskjellige tilnærminger til dette spørsmålet ønsker jeg å vise at det synet vi har på språk, har stor filosofiske betydning. Dette er fordi et språksyn nødvendigvis vil få konsekvenser for hvordan vi tenker om beslektede (...) filosofiske spørsmål, som blant annet: -/- – Hva er forholdet mellom språk og verden? -/- – Hva er sannhet? -/- – Hvordan får vi kunnskap om verden? -/- – Hva gjør vi når vi bruker språk? -/- – Hva er vår rolle som språkbrukere? -/- – Hvordan lærer vi språk? -/- Det er to ting som er viktig å avklare om vinklingen av denne artikkelen: Det første er at når jeg her velger å skissere to ulike filosofiske syn på språk, er det for å belyse de spørsmålene jeg har satt opp ovenfor, snarere enn å angripe eller fremme konkrete filosofiske teorier. Det andre er at når jeg her skriver om forholdet mellom språk og verden, og vår rolle som språkbrukere, vil jeg ta for gitt at dette omfatter alle naturlige språksystemer. Poengene mine er derfor ment å ha overføringsverdi til tegnspråk i sin alminnelighet, og selvfølgelig også til norsk tegnspråk. Dette innebærer at det jeg sier om ord, like gjerne kan sies om tegn. Målet med artikkelen er først og fremst å vise at språket må forstås som et gjennomgripende erkjennelsesmiddel i vårt møte med verden. (shrink)

The relationship between body and mind is a classical ontological problem in the history of philosophy. To this problem can be added an epistemological question about the relationship between body and knowledge. In this article, I will discuss these questions delimited to one central area of education, that is, school. My point of view will be life-world phenomenology and in particular the theory of the lived body.

På en let tilgængelig og anvendelig måde forsøger bogen Viden, videnskab og virkelighed at forklare studerende på videregående uddannelser, hvad det er de skal vide om videnskaben. Hvad er videnskab? Hvad er de videnskabelige idealer og normer? Hvordan fungerer videnskaben i samfundet i netværk af læreanstalter, virksomheder og andre institutioner? Hvordan vil de studerende selv komme i berøring med videnskaben og hvordan skal de forstå det videnskabelige i det som de laver? -/- Viden, videnskab og virkelighed forsøger at (...) indkredse det særlige ved moderne videnskab og præsenterer derfor også forskellige opfattelser af viden, virkelighed og videnskab inden for filosofi, videnskabsteori og samfundsvidenskab. Men samtidig giver bogen altså konkrete bud på, hvordan man som studerende mestrer refleksion, omsætter viden til praksis og samarbejder på tværs af faggrænser. -/- Bogen henvender sig til alle studerende på videregående uddannelser og til undervisning i videnskabsteori. (shrink)

Interessen for og fascinationen af middelalderen er for tiden så stor, at Umberto Eco i Slagmark nr. 5 ligefrem kan opstille ti forskellige "middelaldre", der rumsterer i den bølge, som ikke mindst hans egen "Rosens navn" er en vigtig del af.

Romantikken er en sammensat kulturhistorisk og andshistorisk stromning, som brod frem i slutningen af 1700-tallet og kulminerede i den forste tredjedel af 1800-tallet, men havde udlobere helt ind i det 20. arhundrede. Ud over at formulere et sAerligt verdenssyn, der abnede for en dyrkelse af folkelig fortid, for melankolsk livsforelse, dybe trAengsler, anelser, splittelse og higen efter helhed og harmoni og meget andet, var den karakteriseret ved en kritisk reaktion mod to af den tids stAerke stromninger: Den oplysningstid, som i (...) den romantiske kritik ofte blev fremstillet som en kold, reduktionistisk, materialistisk rationalisme, og den endnu koldere materialistiske og rationalistiske modernitet. En ubehagelig fremtid, som romantikerne sa trAenge sig pa med den fremvoksende industrialisering.Givet er det, at romantikkens kosmologi og filosofi blev formuleret blandt tyske intellektuelle i sidste halvdel af 1700-tallet, og at stromningen i forskellig rytme og med varierende styrke spredte sig ud over Europa. Gennemslaget inden for faglige, videnskabelige og kunstneriske omrader varierede dog meget, og pavirkningen af andslivet var hojst forskellig fra land til land. Denne bogs mere end 40 artikler - alle skrevet af forskere pa det nye, store Aarhus Universitet - spreder sig derfor over hele perioden mellem sidste kvartal af 1700-tallet og begyndelsen af 1900-tallet og omhandler alt fra forskning i Frankenstein og Aedle vilde over nationalisme og gymnastik til Florence Nightingale og onde hekse. (shrink)

This article compares representations of war in Walter Flex’ The Wanderer between Two Worlds, Ernst Jünger’s Storm of Steel, and Erich Maria Remarque’s All Quiet on the Western Front. It shows the extent to which these representations are shaped by political and ideological convictions. The difference between the romantic idealism of Flex and Jünger’s “soldierly nationalism”,which he proposed as a model for the time to come, reflects a major shift during World War I itself. By contrast, neither past nor future (...) seem to be of any use in Remarque’s famous antiwar novel, in which the war generation surprisingly is described as having nothing else to live for beyond the present, i.e. beyond war. Finally, the article suggests how these different representations of war each, in their own way, contributed to the aesthetics and ideology of fascism. (shrink)

Bokanmeldelse av > Forfattere: Simonsen, M. M., Rølsåsen, T., Eckbo, N., Dale, R. F., Barder, O. H. E. og Fjeldaas, E. Utgitt: Bergen, Fagbokforlaget. År: 2020. Sidetall: 134.

Anerkjennelse spiller en nøkkelrolle for menneskeverdet innenfor Frankfurterskolens kritiske teori. Men hvorledes skal «anerkjennelse» forstås? Og hvorledes kan anerkjennelse innløse menneskeverdets universelle og egalitære fordring? Jürgen Habermas' og Axel Honneths «familiekrangel» bidrar med relevant innsikt om relasjonen mellom menneskeverd og anerkjennelse. Dette er en innsikt med affinitet til menneskeverdets normative legitimering i dagens transnasjonaliserte verden.Nøkkelord: Menneskeverd, transnasjonal anerkjennelsespolitikk, Jürgen Habermas, Axel HonnethEnglish summary: Recognition and the Grounding of Human Dignity – Towards a Transnational Politics of RecognitionRecognition plays a key (...) role in the Frankfurt School Critical Theory's approach to human dignity. Still, the question could arise as to how the notion of recognition should be understood, and how recognition may relate to the grounding of the concept of human dignity in a universal and egalitarian manner. Jürgen Habermas and Axel Honneth's «family quarrel» contributes a relevant insight into the relationship between human dignity and recognition, an insight that has affinity with the normative legitimacy of human dignity in today's transnationalised world. (shrink)

I århundreder har filosofien haft indflydelse på alverdens civilisationer, og ikke mindst har den europæiske kultur draget megen nytte af filosofien. David Favrholdts bog giver en kort og præcis introduktion til en række filosofiske problemstillinger og forklarer den mindre velbevandrede læser, hvorfor filosofi er vigtig, og hvad den har af betydning for den verden, vi lever i. Bogen henvender sig til alle, der har lyst til at snuse til filosofien, og den lægger op til videre selvstudium, hvis man finder (...) nogle af emnerne særligt interessante. (shrink)

Da dette tidsskriftet ble etablert for seks år siden, var det ut fra tanken om at det finnes noen felles problemstillinger innen etikk og politikk som får en spesiell karakter i nordiske land. Den velferdsmodellen vi har utviklet innenfor rammene av et deltakende demokrati, gir vilkår for debatten som vi ikke deler fullt ut med de fleste andre demokrati i verden. Mange av de artiklene vi har trykket i disse årene, har vist betydningen av denne nordiske konteksten. Det gjelder (...) også noen av bidragene i dette nummeret. (shrink)

Antallet sultne i verden har økt, selv om det kan diskuteres om det i dag er en høyere eller lavere andel som lider under sult enn for seks år siden – før matprisøkningen. Alle er uansett enige om at det samlet sett produseres nok mat i verden til at alle kan få dekket sine ernæringsbehov. Artikkelen viser at to hovedretninger i debatten om matproduksjon står mot hverandre. Den dominerende retningen fokuserer primært på matsikkerhet, forstått som økt matproduksjon og (...) økt handel med mat. Den andre retningen argumenterer for at interessene og rettighetene for de mest sårbare må ha forrang i politiske prioriteringer, og at de sårbare sikres best med en strategi basert på menneskerettigheter. Artikkelen drøfter landfordeling, økt bruk av genteknologi i landbruket og nedbygging av handelshindre for landbruksprodukter. Industrialisering av landbruket og liberalisering av handelen med landbruksvarer kan gi gode resultater på makronivå – på kort sikt. Dersom målet er å fremme situasjonen for de mest sårbare og samtidig møte klimautfordringene er løsningen en nedenfra-tilnærming, som til nå er blitt ignorert av de fleste stater.Nøkkelord: retten til mat, matsikkerhet, klima, Verdens handelsorganisasjon, FNs tusenårsmålEnglish summary: The struggle over food intake and food productionThe number of hungry persons in the world has increased – although it is debatable whether there is currently a higher or lower proportion of suffering from hunger than six years ago – before the food price increases. All agree that the overall production of food in the world is adequate for everyone's nutritional needs. The article demonstrates that there are two main approaches in the debate on food production. The dominant approach focuses primarily on food security, understood as increased food production and increased food trade. The other approach argues that the interests and rights of the most vulnerable must prevail, and that improvements for the vulnerable are best ensured with a strategy based on human rights. The article analyzes land distribution, increased use of genetic technology in agriculture and reduction of trade barriers for agricultural products. Industrialization of agriculture and the liberalization of trade in agricultural products can provide good results at the macro level – in the short term. If the goal is to promote the situation of the most vulnerable and at the same time addressing climate change, the solution is a bottom-up approach, which until now has been ignored by most states. (shrink)

I denne boken utforsker forfatter Andreas H. Hvidsten idéene som ligger til grunn for moderne politikk i Vesten, og hvordan dette har påvirket organiseringen av det norske samfunnet. Hvidsten viser hvordan politiske meningsmotsetninger og historiske omstendigheter fikk ideer til å gro og utvikle seg, og han tar leseren gjennom periodene fra etableringen av eneveldige monarkier til hvordan folkestyret brukes til vern i en verden stadig mer truet av miljøødeleggelse og klimautfordringer. Boken kan benyttes av studenter og andre interesserte til (...) refleksjon rundt idégrunnlaget som er med på å forme politikken for dagens samfunn, og hvordan finner sin menneskenes plass i det. Omtalen er utarbeidet av BS. (shrink)

Mat er så mangt, som David Kaplan påpeker i innledningen til The Philosophy of Food, blant annet næring, natur, kultur, et sosialt gode, åndelighet, begjærsgjenstand og estetisk objekt. Ikke minst er det et politisk tema på så mange måter. Derfor inviterte vi til et temanummer om matens etikk, for det er lite som berører våre liv så sterkt og fundamentalt som mat. Det er et område som til alle tider har hatt tydelige etiske regler, både hva man kan og ikke (...) kan spise, men også hvordan man skal behandle mat. I Første Mosebok står det: «Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød». Vi gjør oss fortjent til å spise gjennom vårt arbeid. Til det er det også knyttet sterke tradisjoner rundt det å dele mat, takke for den, behandle den med respekt og ikke la noe gå til spille. Dette er tradisjoner som står stadig svakere ettersom vår kontakt med opphavet til mat i jordbruk, jakt og fiske blir svekket. Vi står ikke lenger i et direkte og intimt forhold til maten i vår del av verden, og det får betydning for matens etikk. (shrink)

Den 27. november 1985 døde den franske historiker, Fernand Braudel, som af mange verden over regnes for en af de betydeligste historikere nogen sinde. Han var Annales-skolens førende skikkelse.

The value and function of theoretical knowledge is an important and disputed issue, which has received surprisingly little scholarly attention. I attempt to clarify the notion of theoretical knowledge and examine its general relationship to learning. Theoretical knowledge is not necessarily distinguished by any particular content; the adjective “theoretical” can just as well signify a particular methodological approach or a way of dealing with a topic, including the way it is conceptualized. I further argue that theoretical knowledge can be merely (...) implicit and non-propositional. Though I reject a radical constructivist view, according to which knowledge acquisition consists in socialization, it must be admitted that socialization and the acquisition of theoretical knowledge do turn out to go closely hand in hand, inasmuch as theoretical knowledge is often a precondition of successful socialization. Concepts, principles, models and symbolic systems support the acquisition of both theoretical and other kinds of knowledge, but also help the learner to find her way about in an environment that is already formed by theories and conceptual understandings. Theoretical knowledge is both a learning instrument and a tool for navigation. (shrink)

The philosophical situation at Copenhagen University in the 1960’s was dominated by two positivists. Th elogical positivist Jørgen Jørgensen – who had written the history of the “movement” – and the legal positivistAlf Ross. There were also two “outsiders”: Peter Zinkernagel, who did more analytical philosophy of language in the British style, and K. Grue Sørensen who was working in the traditions of neo-Kantianism. In 1955 Grue-Sørensen was hired as the first professor in education – after a long controversy about (...) the scientific status ofeducation as a discipline – but with a focus on the history of education. He had received a doctoral degree in philosophy in 1950 with a dissertation on refl exivity as a philosophical concept and a thesis about the reflexivity of consciousness. He was also an objectivist in ethics, and had been critical of the prevalent moral relativism and subjectivism found in recent philosophy. Jørgensen and Ross had done important work on moral argumentation with more technical work on the logic of imperatives and norms. Moral objectivism was not only wrong but in a way also “immoral” because it undermined their belief in democracy. Especially Jørgensen also thought that the idea of reflexivity was wrong when applied to consciousness. Neither statements nor consciousness could be reflexive – that is refer to themselves/itself. The reflexivity of consciousness is – according to Jørgensen – simply not an empirical psychological fact. Grue-Sørensen tried to establish the foundation of a theory of education based both on conceptions of consciousness and of the relation between scientific knowledge – facts – and moral values – in a neo-Kantian fashion. For him the interplay between ethics and knowledge was a central part of a theory of education – a belief due to which he never became a professor of philosophy – having tried many times. These debates in philosophy and in education were superseded in the 1970’s by the rise in influence of the German inspiration from Critical Theory and the demise of logical positivism. (shrink)

En analyse af de videns- og forskningsformer der bestemmer pædagogikens karakter. Der sondres mellem tre 1. forskning om hver der virker, 2. forskning med henblik på at forklare og forstå - dvs. udvikle teorier og 3. forskning der søger anvendelse af teorier i et nødvendigt samspil med filosofisk antropologi og etik.

Nærværende bog er et forsøg på at skrive en introduktion til viden- skabsteorien. Vi har valgt at lade en ret stor del af bogen bestå af historiske eksempler i tilknytning til de behandlede videnskabsteore- tiske temaer, hermed ønsker vi at understrege vor opfattelse af at videnskabsteorien er uadskilleligt knyttet til videnskabshistorien.

Filosofi og pædagogik er gamle fæller, og der er et overlap mellem filosofiens historie og pædagogikkens historiske litteratur. Store tænkere som Platon, Aristoteles, Augustin, Descartes, Locke, Rousseau, Kant, Hegel, Schleiermacher, Herbart og Dewey hører hjemme begge steder. I den pædagogiske filosofi kan almene teoretiske og praktisk filosofiske spørgsmål udforskes systematisk og historisk. Gennem diskussioner af sådanne spørgsmål kan man forholde sig mere nysgerrigt, bevidst, begrundet og kritisk til pædagogisk praksis såvel som til pædagogisk teori, empiri og undervisningsteknologi. -/- Fællesskabet er (...) ikke uproblematisk. Pædagogik er ikke filosofi, og pædagogisk filosofi ikke kun pædagogik. Både didaktik og almen pædagogik kan komme i konflikt med pædagogisk filosofi. Hvordan kan almene pædagogiske spørgsmål overhovedet belyses filosofisk, og hvad betyder de for filosofien selv? En pædagogisk filosofisk tilgang forandrer kanon i både pædagogik og filosofi. Udvalget af nøgletekster ændres. Emner, der er værd at diskutere, forskydes. Nye forskningsspørgsmål og prioriteringer viser sig. Et pædagogisk perspektiv på filosofiens udvikling vil fremhæve dens bidrag til at forstå ’den pædagogiske problem- og fænomenverden’, ligesom et filosofisk perspektiv på pædagogikken vil flytte – eller rettere udvide – fokus med hensyn til dens idéhistorie såvel som dens aktuelle teoretiske praksis. Som i al anden filosofi kan man i den pædagogiske filosofi diskutere teoretiske og praktiske, såvel som poetiske og æstetiske spørgsmål; men det er typisk med en særlig vinkel, nemlig den pædagogiske. Man kan således diskutere erkendelse, viden og sandhed, ligeså vel som man kan undersøge ret, retfærdighed og skønhed. Ofte vil det være med en særlig tvist. Den pædagogiske filosofi kan vise sig som særegen både ved sin særlige position og ved at relatere sig til det pædagogiske som genstandsfelt. Hvad denne position og dette genstandsfelt egentlig er, er der dog ingen enighed om. Det kan ikke engang siges at være udelukkende pædagogisk defineret, og derfor må den pædagogiske filosofi forholde sig åbent til begge dele. Studier i pædagogisk filosofi indbyder til denne drøftelse. (shrink)

Taking as a point of departure three basic assumptions in Henri Bergson – that consciousness forms part of a pragmatic and of a refl exive circuit; that the formation of bodily habits and of contents of consciousness has an irreducible morphogenetical duration; that a basic asymmetry subsists between the given and the non-given, between knowledge and non-knowledge – some consequences of this asymmetry are sketched out: that learning is rythmical, that knowledge and ability are stratified, that the creative process is (...) of central pedagogical importance, that ideas of utility are unable to providea motivation for learning. The difference between linguistic and mathematical understanding is then outlined. From the irreducible morphogenetical duration, the maxims ‘as early and as much as possible’ are deduced, as well as the notion that curricula cannot aim entirely at applicability. Finally a notion of pedagogical seduction is presented, as well as a “founding aporia” for pedagogy: between problematization and automatization, seduction and interest, knowledge and ability. (shrink)

Et uventet og uformodet bidrag og introduktion til en filosofisk forståelse af den nye globaliserede verdensorden, der kommer fra et nyt sted i denne vores globaliserede verden: Mexiko. Ny og ukendt i hvert fald i en dansk sammenhæng – hverken vores stats- eller udenrigsminister har garanteret hørt om Enrique Dussel før. -/- Forfatteren forholder sig eksplicit til en europæisk filosofisk tradition, men udbygger en egensindig forståelse af både filosofi og dens anvendelse i enmoderne verdensorden – netop på baggrund af (...) en udkantserfaring i forhold til den fremherskende filosofi, politik og verdensforståelse. Hans idéer har et nyt og tankevækkende anderledes perspektiv i forhold til den kendte vestlige forståelsesramme af virkeligheden. -/- Dussel kan sammenlignes med en lang række tænkere og filosoffer, som han også forholder sig til og er inspireret af – blandt de europæiske især Ricœur og Lévinas – men også den nutidige Naomi Klein. Materien er tungere og kræver mere fordybelse, men den er autentisk og fornyende, også pga. forfatterens baggrund, født i Argentina, hvor hans hus blev bombesprængt i 70'erne i sidste århundrede, da det daværende diktatur mente at måtte bekæmpe anderledes tænkende på denne måde – ligesom andre alternative tænkere (f.eks. en Horatio Cerutti Guldberg), der alle emigrerede til Mexiko. (Tekst fra pressemeddelelse) -/- Filosofi kræver universel gyldighed og en frigørelsesfilosofi må derfor kræve frigørelse for alle mennesker. Frihed er dog meget ulige fordelt, og frigørelsesfilosofi tager følgelig parti for dem, der mest tydeligt er ekskluderede fra samfundsmæssige goder og politiske rettigheder: Den tredjeverdens fattige under den globaliserede kapitalisme, oprindelige folk og farvede i racistiske samfund, kvinder i mandschauvinistiske kulturer, illegale immigranter m.fl.. -/- I Enrique Dussels frigørelsesfilosofi skal etik skal derfor ikke blot diskutere formelle principper, men hele tiden medtænke afhjælpelse af materiel lidelse. Politik kan tilsvarende ikke blot understrege demokratiske principper og menneskerettigheder, men må også indeholde en kritik af selve det kapitalistiske økonomiske system, ligesom der skal være en strategi tilforbedring af kårene for de underprivilegerede. Og i en sådan strategi er staten det vigtigste bolværk mod de transnationale selskabers udbytning af verdensressourcer. -/- Med dette bevidst marginale perspektiv kan Dussel desuden vise, at der i vores almindelige kulturarv og filosofi er begreber og tankegange, der bidrager til at tilsløre den herskende globale ulighed. Over for den udbredte opfattelse af historien som en udvikling fra det traditionelle samfund til moderniteten, viser Dussel, at vores modernitet modsvares af underudvikling og globaludbytning, og at dette ikke er et enestående fænomen. Tidligere har f.eks. Spanien udviklet en meget rig og forfinet højkultur med individuel refleksivitet i sit centrum, der kun var mulig ved at udpine den daværende globale periferi, altså indianerne i på det amerikanske kontinent. -/- Dussels fremhævelse af det marginale perspektiv, hans kompromisløse stillingtagen til fordel for den svage part i ethvert menneskeligt forhold og hans stringent logiske ideologikritik har vakt respekt blandt filosoffer ogintellektuelle over hele kloden. Med denne antologi præsenteres Dussels filosofi for første gang for et dansk publikum. -/- Enrique Dussel (f. 1934), født i Argentina og videreudannet i Spanien, Frankrig, Tyskland og Israel. Doktor fra Universidad Complutense i Madrid og Sorbonne iParis. Siden 1975 professor i etik og politisk filosofi på Universidad Autónoma Metropolitana Iztapalapa og fra 1976 også på Universidad Nacional Autónoma de México, begge i Mexico by. Blandt hans vigtigste værker er Ética de la liberación [Frigørelsesetikken], der er kommet i fem udgaver siden 1998. Flere af hans øvrige værker er oversat til engelsk, tysk og fransk, universiteter over hele verden har udnævnt ham til æresdoktor, og han er hovedtaler på den filosofiske verdenskongres i Korea i 2008. (Bogens bagside tekst - udvidet version). (shrink)

Aristoteles' (384-322 f.Kr.) mange filosofisk-videnskabelige værker er blevet studeret og kommenteret i over 2.000 år, men aldrig så intensivt som i tiden mellem 1100 og 1600, hvor de var rygraden i den såkaldt "skolastiske" lærdomskultur, der skabte det europæiske universitetssystem. Der forskes stadig i Aristoteles verden over, men moderne fortolkere drager kun sjældent nytte af den rige ældre tradition. Denne bog beskriver og sammenligner fortolkningsmetoder og publikationsstrategier hos skolastikerne og nutidens aristotelikere. Der argumenteres for, at dele af den gamle (...) metodik med fordel kunne genoptages, og det vises, at der i konkrete tilfælde kan findes værdifulde fortolkningsforslag, som ikke ses i den nyere litteratur. (shrink)

Hva vil det si å ha kunnskap om noe? Hva slags ting finnes i verden, og hva går det an å vite noe om? Hvordan bør vi leve? Hva er verdifullt? I denne boka søkes svar på disse spørsmålene gjennom eksempler fra filosofi- og vitenskapshistorien og fra etikk. Boka har 20 kapitler fordelt på tre deler. Del 1 – vite – stiller spørsmål om kunnskap. Del 2 – være – tar utgangspunkt i hva som er virkelig. Del 3 – (...) gjøre – er viet etikk. Hvert kapittel har en introduksjon samt én til to originaltekster som er skrevet av tenkere fra vår samtid og fra filosofi- og vitenskapshistorien. Hvert kapittel har også studiespørsmål og en opplisting av det du bør ha lært, etter å ha lest kapittelet. -/- [Dette er den eneste godkjent boken som dekker pensum til examen philosophicum ved Universitetet i Oslo]. (shrink)